Hvorfor du heller vil ha en solid trehytte enn et tomt skal av et palass (i plast)
Jeg har de siste månedene jobbet som en gal, 10-12 timer i døgnet, jeg har jobbet så mye at jeg har pådratt meg rygg- og nakkeproblemer, men nok om det. For jeg har det så gøy, at jeg kan rett og slett ikke la være.
For jeg er, uten å være beskjeden, blitt skikkelig, skikkelig flink. Jeg er blitt superteknisk, og får til alt jeg vil og løser alle problemer. Men hva var det Sokrates sa, kunnskap er å være klar over alt du ikke vet. Og jeg opplever det ofte slik når jeg jobber med noe, når jeg dykker skikkelig ned i noe. Da åpner det seg en helt ny, spennende verden for meg, den ligger der uendelig og fargerik, og jeg får lyst til å gå på oppdagelsesferd i hver krik og krok.
Slik er det med dette nettsidearbeidet også. Jeg var på fjellet nettopp, og skulle gå en tur, og gikk opp på en topp. Snaufjell og langstrakte vidder i fantastiske høstfarger, sola som får det litt bleke skjæret som forteller at det ikke lenger er fullsommer, stillheten og den lette brisen som stryker langs anorakkermet mitt.
Og sånn føles det digitale arbeidet jeg har holdt på med i det siste også, som et enormt landskap i nydelige høsfarger, og jeg har bare hatt lyst til å utforske hver eneste lille tue. For det er her, i dette landskapet jeg bygger nettsider i wordpress, som små hytter, til kundene mine og meg selv.
Jeg har oppdaget en del farer. Det er noen alt for bratte skrenter, ja til og med livsfarlige stup og bunnløse myrer i dette tech-landskapet mitt, så jeg har jobbet masse med å finne små programvaresnutter som jeg kan legge inn som enten varsler meg om disse farene, eller bygger klopp over myrene så vi ikke synker nedi.
Jeg vil ikke bygge hytta di i en myr, eller i en bratt skrent, det sier seg jo selv.
Jeg har også oppdaget at det er stor forskjell på hvordan man navigerer i terrenget i dette landskapet. Som hyttebygger kan du kjøre fram som en bulldoser, med flere svære maskiner som jobber raskt, og kanskje smekker opp et palass, på rekordtid, et skinnende og glitrende palass i ekte plast, et tomt skall uten noe inni. Men det går på bekostning av naturen rundt, og du etterlater deg digre grøfter og masse søppel, sånt som høyfjellsnaturen vil bruke kanskje hundre år på å rydde opp igjen. Sporene i naturen vil med andre ord var mye lenger enn selve palasset, som dessuten vil se utrolig umoderne ut etter noen få måneder.
Slik jobber ikke jeg.
Og jeg er blitt klar over farene ved å bygge hytta di på noen andres grunn. De lokker deg med fagre løfter og lave priser på festeavgiften til å begynne med, men når du først har satt opp hytta di der, og bekostet alt arbeidet selv, og bygget den akkurat slik du vil ha den, da setter de opp festeavgiften, altså grunnleieprisen, til det tidobbelte. Og sier at, beklager, det er vår grunn, så det er faktisk også vår hytte, og om du ikke vil betale kaster vi deg ut.
Og du får bare forlenge festekontrakten for et år av gangen, så du kan egentlig risikere å bli utestengt ut av hytta di når som helst, for det er de som har den eneste nøkkelen. Og hvis dere blir uenige, selger de alle tingene dine til noen som kanskje vil hacke deg og svindle deg i neste runde.
Så jeg har brukt de siste månedene på å finne ut hvor i dette terrenget vi skal bygge hytter, så hyttene kan bli så solide, innbruddssikre, trygge, bærekraftige og miljøvennlige som mulig. De må dessuten stå på en grunn jeg vet at du eier selv, og vi må legge nøkkelen på et helt trygt sted hvor ingen andre enn du kan finne den.
Nå har jeg bygget helt ferdig de første tre nettsidene, hyttene. Eierne har fått nøklene og vi har avtalt at jeg skal passe litt ekstra på hyttene deres i fremtiden også. Rusle litt rundt hytta deres en gang i måneden, og sjekke at skoddene sitter som de skal foran vinduene, og ingen har fikla med låsen.
Og de fire neste hyttene er helt i sluttfasen og mangler bare den siste lille finpussen. To av dem har foreløpig bygget på min egen grunn, så jeg skal bare flytte dem over på kundens klargjorte tomt før jeg setter glassvasen på spisebordet.
I tillegg har jeg materialer, programvare og kunnskap på plass nå i dette terrenget, så de neste hyttene jeg skal sette opp vil gå mye raskere, og bygge på alt det grunnarbeidet og den kunnskapen jeg har tilegnet meg parallellt med arbeidet med de første hyttene.
Okei, dette ble kanskje en rar lignelse, og nå skal jeg ikke trekke inn de gamle greske filosofene igjen (jeg har veldig lyst til å si noe om Platons hulelignelse her, men skal ikke det …), men poenget er at hvis du vil ha en slik hytte, må du si fra til meg.
Jeg kan, i motsetning til mange andre, ikke love deg «ferdig nettside i løpet av ti dager», eller noe sånt, men du vet, det var det med dette tomme skallet av et palass (i plast), hvis du heller vil gå til noen andre og få noe sånt, går det jo mye fortere.
Hvis det er det du vil ha.
For jeg lover deg at du skal få den fineste «hytta» du kan tenke deg av meg. Og den skal være skikkelig solid, bra og tilfredsstille alle de kravene mange andre mer lettvinte «hytteleverandører» kanskje ikke tenker på. Den skal ha en solid grunnmur, innbruddssikring, bærekraftige løsninger, hele beredskapslageret på plass, men også være supermoderne, praktisk og brukervennlig. Og du skal få den eneste nøkkelen, og de jurdiske dokumentene som beviser at du er eier av denne hytta i all fremtid, og ingen skal kunne påstå noe annet. Og hvis du vil at jeg skal rusle rundt hytta di og holde øye med den etter at den er ferdig og overlevert også, så kan jeg det.
